Blogg fra de første 2 dagene i dette rare rare landet

25/12-07, kl 20:10

Da er vi endelig vel buksert på flyet som skal ta oss på den elleve timer lange turen fra Paris til Bankok. Veien til dette store flyet har vært noe hektisk: da vi landet i Paris ble vi sittende inne i flyet i vel en halvtime, grunnet tekniske problemer som førte til at hele flyplassen kollapset. Flaks, sa Severin Suveren.

Så omsider fikk vi gå ”i land” via bakveien. Om enn noe forsinket, så var vi fortsatt i rute. Trodde vi.
For da vi kom inn på flyplassen var det et toalettskilt som møtte oss, og toaletter var sårt etterlengtet ettersom ingen av oss støtter Foreningen For Flydoenes Fremme (FFFF). Derfor brukte vi vår tid, og ekstra forlenget ble toalettvisitten da jeg klarte å legge fra meg mobilen i et av avlukkene. Da jeg sprintet i panikk med mammas kritiske blikk tatovert på ryggen, hadde avlukket blitt opptatt i mellomtiden.

Vel ute, med mobilen i god behold, roet vi oss i visshet om at vi hadde et helt kvarter til å gå til gaten. Det vil si, alle unntatt Mamma, som mente at vi hadde veldig dårlig tid.
Jeg sa meg sarkastisk enig med henne, og tilføyde at selvfølgelig hadde vi dårlig tid, vi hadde jo tenkt å dra hjem igjen Norge, vanne kaktusen, dra tilbake til Paris for så å rulle kråke bort til gaten. Applausen for mine vittigheter var noe laber, med unntak av Beate som leende støttet opp om sin søster. Flink pike.

Nå har det seg sånn at jeg undervurderte Paris flyplass kraftig. Når du kommer rett fra den kiosken vi har til flyplass er det lett å ta feil, prøvde jeg å si til mamma mens vi løp 300-meter spurt til toget som skulle ta oss til gaten som befant seg i nabolandet. Det så ikke ut til at mamma registrerte min premieoppsetning av ro ro til fiskeskjær, så jeg har nok en feit Hva Var Det Jeg Sa i vente.

Kl 22:30, Norsk tid.

Det tok oss ca 10 minutter å sjekke ut flyets fasiliteter, og vi kan på dette tidspunkt fastslå at en 40 cm ikke samsvarer med ønsket benplass, at flyørepropper holder like høy standard som happymeal lekene, og at Air France burde vurdere å bytte cateringfirma.

05:45, Norsk tid

God morgen! Nå har jeg nettopp våknet etter å faktisk ha klart å sove i nesten 5 timer. Jeg skjønte på et tidspunkt at jeg med mine 165 cm like gjerne kunne slå meg til ro på gulvet. Så kan De Høyes Forening kose seg med soveakrobatikk fordelt over en knapp kvadratmeter

Det var en noe kritisk, men veldig sulten Julie som inspiserte flyfrokosten. Etter noen minutters observasjoner kunne jeg konstatere at det å elske cheddar-ost er noe jeg er helt alene om, at selv om noe ser ut som eplekake behøver det slett ikke å være det, og at vakuumpakket gulost ligner veldig på hud. Beate la konsekvent fra seg brødskiven da jeg erklærte det siste der forresten. Wonder why..

06:30, Norsk tid

Liste over nattens begivenheter:
- Vi ble bedt om å skalke alle luker da vi fløy over Afghanistan, for ikke å bli en flygende bombeskive. Friskt.
- Vi har funnet ut at pappa sover med øynene åpne, så ja mine damer og herrer, han er så skummel som dere alltid har trodd
- For øyeblikket er jeg vitne til panikk i kjent stil, det har seg nemlig slik at Beate ikke finner passet sitt, og det vil gjøre oss strandet i Thailand i to dager om hun ikke finner det. Svært upopulært.

08:00, Norsk tid

Jeg sitter her på vei fra Bangkok og lurer på om jeg burde anse meg selv om som for gammel til å finne det hysterisk morsomt at den Vietnamesiske valutaen heter Dong. Hvor mange dong har du brukt i dag?

20:31 Norsk tid, 02:31 Vietnamesisk tid 27/12 2007

Jetlag.
Nå sitter jeg i sengen på hotellet og hører på alle de rare lydene utenfor mens jeg funderer over fenomenet jetlag. Vietnam ligger nemlig 6 timer foran Norge i tid, noe som betyr at da jeg la med kl 18, Vietnamesisk tid, så tok jeg egentlig kvelden klokken 11 på morgenen i Norge. Det resulterte i at jeg våknet uthvilt 7 timer senere, altså klokken 6 på kvelden, Norsk tid, og midnatt i Hanoi. Jeg har nå vært våken i over 3 timer, og kommet frem til at jeg må døgne for å ta igjen tidsforskjellen. Yess.

Her kommer en liten oppdatering på hva som skjedde mellom Paris og Hanoi:
Til alles lettelse så fant Beate passet sitt, og alt var fryd og gammen. Da vi landet i Hanoi sto det en liten thai-mann i velkomsthallen, med et skilt som det sto Beate Berge på. Vi tok sjansen på at det var oss, og gikk bort til den lille mannen som vi senere fant ut at heter Nam. Etter en tre kvarters tur i minibuss, var vi framme ved hotellet. Jeg la meg til å sove med en gang, noe jeg som sagt ikke burde gjort.

20:47 Norsk tid, 02:47 Vietnamesisk tid

I mangel av noe bedre å gjøre gikk jeg for å pusse tennene mine, noe jeg ikke hadde gjort siden vi forlot Norge, og pelsen på fortenna kunne trenge litt trimming. Jeg fant en liten tube med mintgrønt innhold, og tenkte fornøyd at jeg hadde lokalisert tannpastaen. Etter nøyaktig ett sekunds pussing lå jeg med hodet i vasken i et desperat forsøk på å skylle bort alt barberskummet som boblet rundt i munnen min.
Nå er det bare 3 timer til de andre står opp, så jeg får returnere til å stirre i taket.

12:23 Norsk tid, 18:23 Vietnamesisk tid

Nå har vi endelig kommet hjem til hotellet etter en lang og opplevelsesrik dag! Vi startet halv ni i dag morges, da Nam kom og hentet oss i en stilig van. Vi kjørte til et museum som het something something som jeg ikke husker, eneste som festet seg var at Nam ikke klarer å si ”S” midt inne i et ord, så han uttaler det Mjuthium. Haha.

Videre dro vi hjemstedet og gravplassen til Ho Chi Minh. Vi fikk gå inn i den overdådige bygningen har var begravet i, og midt inni der lå han sannelig. Han så ut som en helt vanlig gammel mann som tok seg en lur inne i en glassboks. Nå kan jeg ikke si at det er noe jeg ser hver dag, så jeg ble litt stiv da jeg så ham. Men jeg played it cool, og gikk arm i arm med mamma ut derfra selv om den skumle vakten hadde sagt ”waak one and one, naat tooo”.

Videre dro vi til nok et mjuthium, like interessant som det forrige, og like slitsomt fordi vi må rette all mulig konsentrasjon mot Nam for å skjønne hva det er han sier. Til slutt dro vi på et ”water puppet show”, som faktisk var veldig kult, i hvert fall de første 10 minuttene jeg fikk med meg før jeg sovnet.

Etter det dro vi på et marked. Og herrejesus for et marked! Jeg har ALDRI sett så mange sko, vesker, klær, elektroniske dippedutter og lommebøker på ett sted. Det var helt sykt! Og alt koster like mye som en Bugg, det dyreste jeg kjøpte kostet 320.000 dong, som tilsvarer omkring 150 norske kroner. Lenge leve inflasjonen.

Nå sitter jeg og Beate bare på hotellrommet og begynner så smått å pakke til trekkingturen i morgen. Vi drar klokken 8 i morgen tidlig, og blir borte til nyttårsaften, så det blir dårlig med blogging fremover. Men nå har dere en oppdatering hvertfall! Snakkes neste år :)